ALT SOM KUNNE GÅTT GALT - GIKK GALT


Heisann og god dag! I går skrev jeg i blogginnlegget mitt at jeg hadde en dritt dag. Alt som kunne gå gale, gikk gale for å si det slikt. Dagen startet litt før åtte. Endre dro på skolen og hadde en fysikkprøve. Jeg sov litt lengre og våkna igjen i 10/11 tiden. Gikk ned til sentrum for å møte Jenny.  Jeg trengte en ny fundation, så vi gikk på kicks og fant det vi skulle ha. Jeg hadde enda ikke fått i meg noe mat, var helt borte i hode for jeg hadde så mye å tenke på akkurat da. Så vi dro på Big Bite for å kjøpe frokost. Jeg bestilte dagens, og jeg følte han som serverte gjorde narr av meg, haha. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg følte meg litt dum da jeg gikk der i fra da..

Hverfall, etter den var spist opp - tok jeg bybanen tilbake til Kronstad. Gikk opp til leiligheten og begynte å pakke enda mer. Jeg fikk hilse på Dag for første gang (det er han Endre skal flytte sammen med), og vi pakket et flyttelass i hver vår bil. Litt i Endre sin og litt i Dag sin. 



 

Planen var å ta en kjapp tur til Loddefjord, der Endre skal flytte til. Også kjøre tilbake til oss, pakke enda ett flyttelass som skulle til Kvinnherad. For også ta en tur innom Fusa for å besøke Mormor og Onkel. For ogsåååå reise til Kvinnherad, lempe fra oss lasset også kjøre tilbake til Bergen for å vaske ut osv. Men lot det seg gjøre? NEI. 

På vei til Loddefjord begynte jeg og Endre å snakke om at det hadde vert kjekt med en ny bil.. Men at det har vi ikke råd til akkurat nå, så vi får heller vente noen år. En liten stund etterpå begynte det å lyse masse varsellys i dashbordet på bilen.. Midt i en tunell! Jeg og Endre ser på hverandre. Å sier at dette er faktisk det verste tidspunktet noe slikt kunne skje. Vi var liksom midt i flyttinga. Ååå fy faen så sint jeg ble.  Ventoen hørte vell det at vi snakket om ny bil.. Vi skulle aldri ha nemnt det. 



 

Heldigvis var det en busslomme vi kunne stoppe på like etter tunellen. Vi hadde mange telefonsamtaler og mye frustrasjon. Jeg superstressa og irritert. Men vi lo mye da... for det var så typisk at det måtte skje nå. Vi satt i bilen i over en time å venta.

 



 

Tilslutt fikk vi en telefon fra en av de som jobbet i Falken, han fortalte at han hadde det veldig travelt, at dette kunne ta opptil 4 timer før han kunne komme å hente bilen.. Så vi lot bilen stå igjen, med varsellysene på og varseltrekanten ute. Jeg og Endre ble hentet av snille Dag. Vi måtte flytte over flyttelasset fra Endre sin bil, over til Dag sin..  Så kjørte til Loddefjord og fikk på plass litt av tingene. 

?

Det var forresten viftereima som hadde røket. Falk mannen ringte opp igjen etter litt. Dette var en ny en, som overtok for han andre - sikkert fordi han hadde mye å gjøre, han sa at han kunne frakte bilen til ett verksted, men verkstedet hadde stengt og åpnet ikke før på mandag igjen. Flott.. 

MEN, så snill som han Svigerfar er, sa han at han skulle komme til Bergen lørdags morgen. For å se på bilen, og fikse den. Det lønte seg det, istedenfor å betale flere tusen kroner på verkstedet. Så idag tidlig kom Svigerfar og hjalp til, han fikk også med seg et stooort flyttelass tilbake til Kvinnherad. Jeg kjenner jeg slapper litt mer av nå. Endelig. 

Midt oppi alt dette her har Endre mange viktige prøver å lese seg opp til. Så det var faktisk det verste tidspunktet noe slikt kunne skje. Men, det ordnet seg no tilslutt. Jeg setter så utrolig stor pris på all hjelp vi har fått! 

Har du opplevd noe lignende før? 
Marie Oma

 

 

instagram - Marieoma
Snapchat - moex
VSCO - Marieoma

 

 

3 kommentarer

liveterherlig93

01.04.2017 kl.15:06

for en dag si :)

Marie Oma

01.04.2017 kl.16:07

liveterherlig93: ...mhm... hehe :)

Simone

01.04.2017 kl.16:10

så bra da ordna se<3

Skriv en ny kommentar



Marie Oma. 20. Foto. Stord.

For kontakt:
moex@hotmail.no













gratisdesign av Tonjemt
hits ♡ Design av Tonjemt ♡